Kommunenes tilskuddsordninger setter fart på energieffektiviseringen

Stadig flere kommuner tilbyr tilskuddsordninger for å få fart på energieffektiviseringen. Grunnen er at de statlige ordningene ikke dekker enkle, effektive og relativt rimelige enkelttiltak som etterisolering av tak og vegger, bytte av vinduer og luft til luft varmepumpe.

Eldre hus med ispigger hengende fra taket.
Eldre bygninger har relativt lav energistandard og dermed et stort potensial for besparelser gjennom energieffektiviserende tiltak.

EU-krav til energieffektivisering

I februar 2023 kom Energikommisjonen med en rapport som anbefalte mer solkraftproduksjon og omfattende energieffektivisering i boliger og næringsbygg. Siden har EUs bygningsdirektiv blitt vedtatt, som tallfester hvor mye energibruken må ned i private boliger, leilighetsbygg og næringsbygg. Viktige milepæler for private boliger er 2030, 2035 og 2050. 2050 er fristen for når alle bygg skal være netto nullutslippsbygg.

Utfordrende for mange nordmenn

I pressen kan vi lese overskrifter som «Sjokkregning til boligeierne» og «Norske boligeiere kan få millionregning». Siden målet om nullutslipp fra bygninger i 2050 står fast, vil det bety store investeringer for boligeiere i årene som kommer.

Særlig berørt vil den store andelen av eldre boliger bli. I grove trekk går det et skille mellom boliger før og etter 1990 når det gjelder bygningskroppen. Boliger før 1990 har relativt lav energistandard og dermed et stort potensial for besparelser gjennom energieffektiviserende tiltak. Ifølge statistikk fra SSB er hele 70 % av alle eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, kjedehus og andre småhus bygget før 1991. Det betyr at over 1,3 millioner slike boliger i utgangspunktet har oppgraderingsbehov, selv om noen av disse selvfølgelig har gjort tilstrekkelig tiltak allerede.

Tiltak du må gjøre

Eier du en eldre bolig må du sørge for god isolasjon i vegger og tak og bytte ut de gamle vinduene med lavenergivinduer. Energirådgivere vi jobber med vil i de fleste tilfellene anbefale dette. Det er fordi de gir mest effekt og er varige tiltak på bygningskroppen. I tillegg må byggene ha energieffektive oppvarmingssystemer. Det vil i de fleste tilfeller si en eller annen form for varmepumpe. På toppen kommer solceller som vil produsere den ekstra energien du trenger for å drifte de tekniske installasjonene.

EUs bygningsdirektiv

7. desember 2023 ble EUs reviderte bygningsdirektiv offentliggjort. Her ligger føringene som skal gjøre bygg i Europa gradvis mer energieffektive, med et spesielt fokus på den eldste bygningsmassen, som presterer dårligst.

Hvordan myndighetene i Norge ser på den praktiske gjennomføringen av kravene her til lands vil tiden vise. Saken skal utredes og en plan for tilpasning må legges i Energidepartementet. Men det er liten tvil om at det må tilrettelegges for flere tiltak hvis energikravene skal nås.

Dette er detaljene i EUs bygningsdirektiv

  • Private boliger skal i snitt redusere energibruken med 16 % innen 2030 og 20-22 % innen 2035. Dette gjelder også leilighetsbygg.
  • Minst 55 % av reduksjonen skal oppnås gjennom renovering av de eldste og dårligste bygningene.
  • Innen næringssegmentet skal de 16 % dårligst presterende bygningene renoveres innen 2030 og 26 % innen 2033.
  • Alle nye bygg skal i 2030 være netto nullutslippsbygg. For ny offentlige bygg gjelder dette fra 2028. Bruk av solenergi vil bli den nye normen.
  • Fra 2050 skal alle bygg være netto nullutslippsbygg.
  • Fritidsboliger og eldre og verneverdige bygg gis unntak.
  • I 2040 skal bruk av fossilt brensel til oppvarming være utfaset i EU, men dette er vi ferdig med i Norge.
Energieffektive oppvarmingssystemer som varmepumpe og solceller som vil produsere den ekstra energien du trenger for å drifte de tekniske installasjonene, vil bli mer og mer vanlig.

Behov for flere støtteordninger

Skal vi nå kravene til redusert energibruk må det komme flere støttetiltak fra myndighetene. Forslag som momsfritak eller skattefradrag er spilt inn. Men norske boligeiere trenger også støtte til energieffektive tiltak, slik at de har råd til å oppgradere.

Før jul 2022 lanserte Enova en raus ordning for borettslag, sameier og yrkesbygg. Inntil 30 prosent av kostnadene til energitiltak kan dekkes, med en øvre ramme på 10 millioner kroner. I tillegg tilbys kartleggingsstøtte som skal hjelpe boligselskapene og bedriftene til å få en samlet oversikt over mulige energireduserende tiltak og klarhet i om lokal energiproduksjon kan være aktuelt.

For å få tildelt midler, er det ganske krevende søknadsprosesser selskapene skal igjennom. Det kan antall søknader behandlet fortelle noe om. I 2023 behandlet Enova 214 saker om kartleggingsstøtte for borettslag og sameier, opp fra 143 året før. Til sammenligning er det over 15000 borettslag og sameier i Norge. Potensialet er stort!

Justering av Energitilskuddet

På privatsiden har Enova det såkalte Enovatilskuddet hvor det høsten 2023 ble gjort flere endringer. Støtte på 5000 kroner til en varmepumpebereder ble tillagt. Samtidig ble flere støttesatser redusert. Støtten til balansert ventilasjon ble halvert, fra 10000 til 5000 kroner, og for solceller gikk maks støttebeløp ned fra 47500 til 32500 kroner.

På sine hjemmesider forklarer Enova hvorfor de reduserer støttebeløpene. Når tilbudet er stort og konkurransen mellom leverandørene fungerer, er markedet velfungerende. Og hvis teknologien i tillegg er kjent, er mye av jobben gjort. Enovas holdning virker å være at de støtter umodne tiltak i starten, for så å trekke seg gradvis ut når markedsutviklingen går i positiv retning. På denne måten søker de å bidra til et velfungerende marked for teknologien og økt konkurranse i leverandørmarkedet. Kanskje det bare er et tidsspørsmål til solceller går fra å være et boligtiltak med støtte til et boligtiltak uten støtte?

Kommunene tar ansvar

Vi har tidligere skrevet om bankene som en viktig driver for energieffektivisering gjennom taksonomien. Kommunene ønsker at flere gjennomfører energieffektive tiltak. De har gjerne en målsetning om å fremme kunnskap og bevisstgjøre innbyggerne om eget energibruk. I tillegg til å gi råd som reduserer energibruken og bidrar til en mer klimavennlig hverdag.  Det er i tillegg god næringspolitikk for kommunen, fordi det gir lokale håndverkere og produktleverandører flere oppdrag og dermed mer inntekter til kommunekassen gjennom skatter og avgifter.  

For å få mer fart på den grønne omleggingen velger stadig flere kommuner å tilby støtte til enkelttiltak som kompletterer Enovas og som folk har råd til å gjennomføre.

Vi har tidligere skrevet om bankene som en viktig driver for energieffektivisering gjennom taksonomien.

Enkelt å søke

Bærum kommune var tidlig ute med å tilby støtte til blant annet bytte av vinduer, etterisolering av vegger og tak og oppgradering til rentbrennende vedovn. Asker kommune tilbyr det samme. Dokumentasjon for gjennomført energirådgivning og kvittering fra håndverker eller produktleverandør er det hele som skal til for å få tilskuddet utbetalt.

Siden har kommuner som Skien, Hemsedal, Hol og Ål kommet med tilsvarende ordninger. Disse har også tatt med luft til luft varmepumpe i utvalget. Dermed har mange boligeiere plutselig råd til å gjennomføre effektive energitiltak i egen bolig. Med sparte strømkostnader er en slik investering nedbetalt i løpet av få år.

Bykle kommune går til og med så langt å tilby full dekning av luft-til-luft varmepumpe hvis den private husholdningen har lav inntekt.

Felles for de kommunale ordningene er at søknadsprosessen og krav til dokumentasjon er enkel å forstå. Samtidig støttes effektive enkelttiltak som mange kan ha råd til og som nedbetaler seg selv i løpet av få år.

GDPR: Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre tjenesten vår, spore og analyser, huske preferanser osv. Ved å bruke nettstedet vårt, samtykker du i disse informasjonskapslene. Klikk på "Info" -knappen for å lese våre retningslinjer for personvern.

Kontakt oss