Taksonomi er et felles europeisk regelverk som skal sette retning og styre oss mot lavutslippssamfunnet. Det er særlig store børsnoterte selskaper, finansbransjen og banker som omfattes av dette. Men også byggebransjen treffes av taksonomien. Om ikke direkte, så indirekte via bankene.
Dette er taksonomi
Taksonomien er et klassifiseringssystem som skal bidra til mer åpenhet, mindre grønnvasking og gjøre det lettere å velge bærekraftige løsninger.
Systemet skal gjøre det enklere å skille mellom investeringer som er bærekraftige og hvilke som ikke er det. Idéen er at det skal bli enklere å nå klimamålene hvis alle følger samme regelsett og rapporterer likt.
Grønne obligasjoner finansierer grønne boliger
For bankenes del handler det om å etterleve sine egne eller myndighetenes klimamål. Derfor utsteder de såkalte grønne obligasjoner for å finansiere klimavennlige prosjekter. Disse obligasjonene kjøper investorer, og inntektene fra salget skal øremerkes prosjekter med en klar positiv effekt på klimaet. Interessen for å investere i grønne obligasjoner er økende fordi investorene tenker at bærekraftige prosjekter gir lønnsom avkastning, er etisk riktig og passer fint inn i en diversifisert investeringsportefølje.
Når bankene låner ut penger til bolig- og næringsbyggmarkedet er de derfor interessert i at disse eiendommene blir mest mulig grønne. Nettopp fordi det er det markedet og taksonomien vil ha.
Kundene vil ha grønne lån
På den andre siden av bordet sitter boliglånskunder og eiere av næringsbygg. Disse ønsker rimelige grønne lån. Slike attraktive lån gis bare til bygninger som har en god energikarakter. I praksis betyr det at boliger og næringsbygg må ha et lavt energiforbruk samtidig som fornybar energi brukes til oppvarming.
På grunn av taksonomien ønsker bankene å hjelpe kundene med å forbedre energikarakteren. Å tilby finansiering til energitiltak som støttes eller anbefales av Enova er et eksempel på det. I tillegg kan bankrådgiveren ved hjelp av digitale verktøy legge en plan for energieffektivisering sammen med kunden. Målet er å oppnå kravene til grønt lån, noe som er bra for kundene og bra for bankene.
Mer energieffektivisering i samfunnet
I februar 2023 kom Energikommisjonens med en rapport som anbefalte mer solkraftproduksjon og omfattende energieffektivisering i boliger og næringsbygg.
Vi forventer at regjeringen følger opp dette med nødvendige regulatoriske endringer og flere støtteordninger som er i henhold til EUs taksonomi. Enkelte kommuner ligger i forkant og har etablert gode støtteordninger som bidrar til energieffektivisering.
Innen myndighetene kommer på banen er det mye som tyder på at det er bankene som blir den største driveren for energieffektivisering i samfunnet. De har som kjent et mål om en mer bærekraftig eiendomsportefølje og kan ikke vente på at myndighetene løser dette for dem. De må være attraktive i markedet, tenke på kunden sine og vise at de bidrar positivt til energiomstillingen.
Stort potensiale innen energieffektivisering
Taksonomien treffer ikke byggebransjen direkte, men den får betydning indirekte. Siden bankene ønsker en grønnere låneportefølje vil de finansiere prosjekter som bidrar til dette.
Ønsker man å henge med på utviklingen og ta del i de bærekraftige prosjektene som vil komme, gjelder det å skaffe seg kunnskap og ta i bruk verktøyene som finnes. Dette gjelder både nybyggprosjekter, men i vel så stor grad ROT-markedet (Rehabilitering, Ombygging og Tilbygg).
Vi vet at ca 40 prosent av verdens klimagassutslipp stammer fra bygge- og anleggsbransjen. Vi vet også at de fleste byggene som finnes i 2050 allerede er bygget. Det er også en klar trend om at flere bygg rehabiliteres fremfor å rives.
Dessuten har Energikommisjonen i sin rapport sagt at energieffektivisering i eksisterende bygg er det enkleste og raskeste tiltaket å sette i gang med for å nå klimamålene. Det betyr at det ligger et stort potensiale innen energieffektivisering i ROT-markedet og nye muligheter for mange i byggebransjen.
