Ny TEK møter ikke fremtidens energikrav

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sendt ut høringsnotat til ny byggteknisk forskrift. Simenergi har gått gjennom denne og finner den lite ambisiøs med tanke på fremtidens krav til redusert energibruk.

Folke Pettersen, til høyre, under en befaring hos kunde.
Folke Pettersen finner ny byggteknisk forskrift lite ambisiøs med tanke på fremtidens krav til redusert energibruk.

Fremstår som en klima-sinke-forskrift

I følge «Klimaplan for 2021-2030» skal regjeringen se på endringer i byggteknisk forskrift med et bredt miljøperspektiv. I tillegg har et Stortinget, gjennom det såkalte «Klimaforliket», sluttet seg til at energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Disse ambisjonene rimer dårlig med forslaget som er ute på høring med frist til 30. september 2021. 

Produktsjef Folke Pettersen
Produktsjef Folke Pettersen I Simenergi AS

En ny forskrift vil normalt sett gjelde i ca fem år, og denne er ikke i nærheten av å oppfylle kravet til nesten nullenergi, sier produktsjef i Simenergi AS, Folke Pettersen. – Grunnen er at ny forskrift kun bygger på beregningspunktet netto energi, som er energibehovet «bygningskroppen» alene trenger for å tilfredsstille kravene til drift, uten hensyn til oppvarmingskilder. Men dette er ikke nok for å innfri myndighetenes vedtatte mål, fortsetter han.

Behov for fleksible energiløsninger

Tiltak på bygningskroppen alene er ikke nok. I praksis er man avhengig av energieffektive oppvarmingskilder for å komme ned på nesten nullenergibygg (se forklaring lengre ned). 

 – Ny teknisk forskrift burde stimulere til valg av alle typer løsninger som bidrar til redusert energibruk. For å motvirke det stadig økende behovet for elektrisk energi trenger vi flere tiltak. Insentiver til bruk av effektive oppvarmingskilder som for eksempel varmepumper og solcellepaneler vil løse dette, sier Folke Pettersen.

Utbygger vil velge de billigste løsningene

De manglende incentivene til å benytte energieffektive oppvarmingskilder medfører at vanlig elektrisk oppvarming med panelovner og varmekabler fortsatt vil være normen. Og varmtvannsbehov vil fortsatt dekkes av tradisjonelle elektriske varmtvannsberedere. 

Det er kun bygg over 1000 kvm som har krav om vannbårne varmesystemer. Det vil føre til at mange bygg med hensikt prosjekteres til under 1000 kvm. Nettopp for å unngå kravene til energifleksible varmesystemer, tror Pettersen.

– Så lenge bygget i seg selv tilfredsstiller kravene i TEK17, vil de fleste utbyggerne sannsynligvis velge de billigste løsningene, som jo er direkte elektrisk oppvarming. Det er ikke vanskelig å finne alternative løsninger som reduserer energibruken til en tredjedel. Målet må være økt fleksibilitet, og ikke økte kostnader for utbygger. Da må forskriften legge til rette for det, avslutter Pettersen.   

Dette er energibesparende bygg

  • Passivhus er bygg med meget lavt energibehov fordi det har strenge krav til isolasjon i tak, vegger, gulv og vinduer.
  • Nesten nullenergibygg er bygg som er avhengig av en energieffektiv bygningskropp og oppvarmingskilde for å møte kravene som er satt. Generelt sett er energibruken i slike bygg en tredjedel av det som er vanlig med dagens byggestandard.
  • Plussbygg stiller krav til at bygget samlet sett bruker mindre energi enn hva det greier å produsere lokalt. Levert energi fra solceller og bruk av varmepumpe kan gjøre huset til et lite kraftverk i seg selv. 

Kontakt oss


GDPR: Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre tjenesten vår, spore og analyser, huske preferanser osv. Ved å bruke nettstedet vårt, samtykker du i disse informasjonskapslene. Klikk på "Info" -knappen for å lese våre retningslinjer for personvern.